Den superpopulære Per Spook-genseren fra 80-tallet
er funnet frem fra glemselen. Eller fra loftet, for å si det sånn.
Nå i disse gjenbrukstider, er det fint å kunne ta frem fine plagg
som er tatt godt vare på.
I 1985 (eller våren 1986) hadde jeg og min mann
hver vår Per Spook-genser.
Min svigermor strikket min manns genser, og
han ville ha vanlig båthals/tversoverhals, ikke
slik halsåpningen opprinnelig var på mønsteret.
Den er i grått og hvitt, sansynligvis i Per Gynt-garn.
Nå har vår datter overtatt den, og den passer henne perfekt.
Den var såpass mye brukt, at det var hull på albuene.
Det har svigermor stoppet, så fint og elegant, at det ikke synes.
Det er faktisk andre gang den er blitt lappet!
Slik er det med enkelte strikkeplagg, som blir
til yndlingsgensere! Heldigvis er genseren like fin!
Her er min genser, i grått med lysegrått mønster og orginal halsåpning.
Den er også mye bruk, med hvit skjort inni, slik det skulle være på 80-tallet.
Min genser var et pinne- og sy-samarbeid. Jeg strikket bolen, min
tante (som jeg da bodde på hybel hos), strikket ermene, så monterte
min mamma genseren. Koselig å tenke på.
Den er litt stor til min datter, og hun liker ikke "hals-løsningen".
Den passer ennå til meg, så kanskje jeg skal ta den i bruk igjen..
Min kjære datter er snill som stiller opp som modell,
men så er hun jo også vår solstråle.
Ordene på bildet mitt, under her passer godt, siden hun er
fotografert i hagen vår:
Hvor hun enn gikk, så blomstret gleden!
(evt. livslysten, lykken osv.)
Da bildet ble tatt, midt i juli, var det 10 grader i Tromsø.
Litt vind, og regn i lufta, gjorde det "hustrig!.
Godt å ha på seg en god og varm ullgenser da!
Ha en fin dag!
Ingrid